He alltid gått rundt med en tanke om å finne ei tatovering ej lika, og sette den på underarma..
men så e det alt arbeidet med å finne den rette, riktig størrelse, riktig tegn osv.
Hendelse for ett arbeid det faktisk kan være. Det ej vurdera sterkest e å skrive 2-3 små kinategn nedover rett under handleddet. Ikkje store, men slik at dei synes, vannrett nedover.. :)
Grunnen til at ej skal skrive akkurat dei 3 tegna som ej he lyst på e en grunn ej ikkje vil gå inn på. Men det e vel en del av sjarmen med tatoveringe. Hvertfall lika ej å høre at det e en bakgrunn for akkurat den tatoveringa, kanskje en spesiell hendelse i livet eller lignende som e grunnen.
Tatovering bare for moroskyld he ej liten forståelse for, det e tragisk synst ej.
Hvertfall når en passera 50 og he ei stor tatovering på overarma som vart tatt etter en fest for mange herrens år sia.. Det e en situasjon ej ikkje gidd å havne i. Den e for kjip:)
Andre grunna e muligheten til å få den fjerna om en skulle gå lei, ikkje like den lenger osv.
E tross alt nokke som e meint å være der resten av livet, og det skal være ett tegn på nokke som ej vil ha det til. Ikkje bare nokke pynt for moro skyld.
Men det skal visstnok være ganske kostbart. Menmen, ej leve no bare en gang, og e lysten på å få med mej en del ting..
Så sjøl om ej e sunnmøring, så skal ej nok klare å fikse det med:)
Dei 3 små ej vurdera e:
E e jo litt skeptisk... Men på den andre sida så e e ganske så ofte skeptisk... E like i allefall den generelle holdninga di til tatoveringa..
SvarSlettKan enno ette 5 år bli overraska over å finne ut at æ har tatovering, og d e som oftast når andre kommentere den. For mæ va d vektig å ha noko som betydd noko for mæ og som sei noko om kæm æ e.
SvarSlett